Denne dagen har jeg ventet på det siste halvåret, men ekstra intenst de siste to ukene, av grunner noen av dere kanskje vet og noen kanskje ikke har anelse om.
Jeg har skjønt at det kom til å skje snart, og i natt drømte jeg faktisk om det. Et ansikt på toppen av en lilla skjorte.
De som kjenner meg godt vet kanskje at jeg er veldig glad i Jane Austen. Jeg har lest bøker og sett filmer og heiet sammen med diverse folk under BBC-serien av Pride and Prejudice. Gotta love Colin Firth. Jeg elsker skrivestilen og figurene og alle de kleine situasjonene og alle de fantastiske samtalene. Emma og mr. Knightley. Marianne og colonel Brandon. Elizabeth og mr. Darcy.
Hank Green, den ene delen av duoen Vlogbrothers, fikk for en stund siden en idé om å lage en slags moderne adapsjon av Jane Austens mest kjente bok; en vlog med Lizzie Bennet som forteller om livet sitt. Et resultat som lett kunne gått galt, men ved hjelp av fantastiske skuespillere, dyktige skribenter og en god evne til å gjøre historien troverdig i en moderne setting, har mandag og torsdag blitt ukas høydepunkter for meg. Jeg har fulgt med siden episode én.
I dag kom episode 60, og i dag fikk vi endelig se Darcy.
Men seriøst. I et halvt år har folk mast om å få se Darcy. Og det er ganske heftig at en serie kan gå så lenge uten å ha med den ene hovedpersonen. Men i videobloggformatet måtte det til. Tross alt er videoene fortalt fra Lizzies synspunkt, og hun har ikke noen trang til å ha ham med, hun avskyr jo fyren.
Altså ble den første scenen til Daniel Gordh der hvor han skal storme inn og erklære sin kjærlighet for henne.
Mens titusenvis av fans holder pusten, for de har ventet i et halvt år.
Ganske heavy.
Jeg ble ikke skuffet. Faktisk er jeg i ganske ekstremt godt humør. Jeg har lyst til å spamme facebook og bable om alle de små tingene han gjør som er helt perfekt.
Jeg skal ikke det, slapp av.
Jeg skal heller be alle om å gå og se videoene fra begynnelsen, her.
Dessuten skal jeg vise dere dette, som skjedde meg rett etter videoen kom:
(Sjekk ut Åshild på thelabyrinthine!)
Episk.
Nå skal jeg gå og juble litt mer.
Hilsen Jenny
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar