søndag 30. desember 2012

Oppdatering: ANNA ER HER



Jenny og Stephen Fry er totally bestevenner i en parallell virkelighet

Hallo, alle mine venner!

Det er rart å ikke være på folkehøgskolen.

Når jeg står opp om morgenen trenger jeg ikke å etterforske hvor kjøkkentjenesten har satt koppen min denne gangen, jeg kan bare ta en kopp fra skapet. Men jeg må lage min egen kaffe. Det er stille og rolig når jeg skal sove, men jeg må *gisp* lage avtaler hvis jeg skal møte noen venner. Og det er nokså kaldt her.  Jeg må sitte med teppe over meg mens jeg forsøker å varme opp rommet.


Det høres kanskje stress ut, men når det er sagt får jeg være med familien min. Det gjør opp for alt som fins av kulde og dårlig vær. Og i dette øyeblikk sitter jeg og venter på Anna, som jeg ikke har sett siden hun flyttet til Warszawa i høst, og det er rimelig superfantastisk.

Ellers har jeg lest ut denne boka:


Den var helt forvirrende genialt kul og jeg anbefaler alle i hele verden å lese den. En av de mer bisarre bøkene jeg har lest. Den handler om... nei, det er for vanskelig å beskrive. Akademikere og Hitler / Ikke Hitler / science fiction / universitetsmiljøer / mindscrew? Uansett, les den! Heia Stephen Fry!


<3<3<3<3<3<3<3<3

fredag 14. desember 2012

ÅJA. Men javel, er det slik? ÅJA

Hei! Dette innlegget er utelukkende laget på grunn av et enorm skrivepress fra Jenny. Hun kommer fra Os, HARK HOST KREMT:

Det vil med andre ord si at dette innlegget er totalt fritt for noen som helst mening. Det betyr ikke at det er et dårlig innlegg. Jeg synes det er helt konge og jeg har ikke engang skrevet to avsnitt ennå.



Dette er bare begynnelsen på den nye galskapen som florerer i gatene nå for tiden, ikke minst i Otta. Otta er en kommune HOST HARK:

Otta har nylig fått et kulturhus. Eller, nylig og nylig, det er ihvertfall et der nå. Det er like ved den videregående skolen deres der vi finner en enorm, utendørs klatrevegg. Det fins ingen bilder av denne. MEN vi har en pdf-fil og der ligger bevisene KREMT:

HER

Det som jeg har fått høre er at denne veggen aldri blir brukt i skoletiden, når det er elever der. Den blir brukt senere på dagen, nærmere bestemt natten, men av hvem? Spørsmålet er allerede svart på i bildet over.

Ja, det er pensjonister. Minstepensjonister. Jenny synes ikke han på bildet ser pensjonist ut. Men hun ser ikke det jeg ser, nemlig den store, røde pilen som peker på pensjonisten. Ved starten av pilen står det "Pensjonist." Så dette er en pensjonist. Karl-Bertil, min gode venn inne i mitt hode hevder også det.

Jeg skulle nå gjøre et morsomt poeng ut av en  vandalisert klatrevegg men det dukket kun opp bilder av Os kommune, som Jenny er  fra. HOST KREMT RALLH

Liker du klatrevegger? Nei? Ja? Vet ikke? Navleloet mitt smaker brokkoli? I så fall har du et problem. Kontakt lege. KREMT

fredag 30. november 2012

Jennys interesser i følge instagramkontoen hennes

Nå er det snart din tur til å blogge igjen, Jo Inge!

I dag begynte vi dagen med mediefag, og lærer-Eivind snakket om hvordan vi fremstiller oss selv på det store internettet, og hvordan bruddstykkene av livet vårt som vi velger å dele kan danne et bilde av oss, og dermed påvirke hvordan andre ser oss, selv om det ikke er hele sannheten og livet består av både oppturer og nedturer og så videre. Som et eksempel viste han oss instagramkontoen sin, som ledet oss til å tro at alt lærer-Eivind gjør er å stå på snowboard i strålende vær med flott utsikt.

Etter det begynte jeg å tenke. Jeg er meget glad i å spamme instagram. Jeg har ikke egentlig tenkt så mye over hvordan jeg fremstiller meg selv, jeg har for det meste bare lagt ut ting jeg synes er morsomme eller fine.  Derfor tenkte jeg å se på nå hva slags motiver som gjentar seg på @every7thdrop, og så komme til noen konklusjoner om hva jeg er opptatt av.

1. Jeg er åpenbart glad i dyr
PhotoInformationPhotoInformationPhotoInformationPhotoInformationPhotoInformationPhotoInformation

Særlig kattungene til kjæresten:
PhotoInformationPhotoInformationPhotoInformationPhotoInformationPhotoInformationPhotoInformationPhotoInformationPhotoInformation


2. Jeg spiller fryktelig mye brettspill
PhotoInformationPhotoInformationPhotoInformationPhotoInformationPhotoInformationPhotoInformation

3. Jeg er tydeligvis ekstremt opptatt av min egen kunst

Her er et lite utvalg:
PhotoInformationPhotoInformationPhotoInformationPhotoInformationPhotoInformationPhotoInformationPhotoInformationPhotoInformationPhotoInformationPhotoInformationPhotoInformationPhotoInformationPhotoInformationPhotoInformationPhotoInformationPhotoInformationPhotoInformationPhotoInformationPhotoInformationPhotoInformationPhotoInformationPhotoInformation


Det var jo spennende.

Jeg lurer på hva Jo Inge hadde delt hvis han hadde hatt instagram. Sannsynligvis bare interne vitser. Jeg tror ikke egentlig Jo Inge er typen til å ha instagram. Han er en mann av ord, ikke bilder.

En mann av mange, mange ord.

Hostesaft Kosteskaft out!
PhotoInformation

søndag 25. november 2012

In which Jenny setter pris på ugler






Hei, internett!

Alle vet jo hva slags karakteristisk lyd en ugle lager: hooo hhooo. Men visste dere at kattugla er den eneste som lager denne lyden?

Kattugler er en fantastisk kul ugle. Den er også veldig søt:





Jeg fikk lov til å holde en kattugle en gang. Det var fantastisk.




En annen av mine favorittugler er lappugla. Det er den nest største ugla i Norge og kan angripe folk hvis de kommer for nært redet. Dette har jeg lest et sted at den gjør ved å stange inn i folk med hodet først, og visstnok gjør dette veldig vondt.

Her er noen søte lappugler:

Og til slutt, verdens mest episke ugle: