I am Jenny's awkward introduction

Hei.

Jo Inge sin introduksjon var veldig lang. Jeg tror ikke min blir like lang.

Jeg heter Jenny. Jeg går kunstlinja på Elverum Folkehøgskule. Det sier kanskje seg selv at jeg er veldig glad i å lage ting, og da er kunstlinja en ganske god måte å få ut denne trangen på.

Dette er noen av tingene jeg driver med:

Det er ganske variert og jeg syns det er ganske gøy.

Jeg tror ganske mange forbinder meg med strikking. Jeg strikker veldig mye. Jeg er dessuten fryktelig glad i Doctor Who, og de to tingene går veldig godt sammen, for da kan øynene mine se og hendene strikke. I tillegg er jeg glad i å le, å høre på musikk, å skrive, å lese Harry Potter og å legge merke til små ting, som for eksempel bussjåfører som vinker til hverandre når bussene passerer hverandre, eller stripemønsteret på bjørketrær, eller ugler.

Jeg liker ugler.

(over: det største øyeblikket i mitt liv)

Ellers kan jeg være litt mer alvorlig og fortelle at jeg er skikkelig frustrert over hvor mange ting politikere og industri og oss vanlige folk driver med som går ut over andre folk, og for så vidt dyrearter, som har færre muligheter og privilegier enn oss rike og heldige folk. Jeg er aktiv i Natur og Ungdom, hvor jeg prøver å være både optimist og realist. Det er enkelt når man er omgitt av så mange flotte og ressurssterke mennesker, og litt vanskeligere når man ser menneskene som faktisk sitter med makta. *hostoljabortenmoehost* Men vi prøver!

Jeg er litt usikker på hvordan jeg skal avslutte denne introduksjonen.

Tror jeg gjør det sånn her:

Until next time!

Den fantastiske mann som kan spille instrumenter i flertall

Hei. Det er jeg som er Jo Inge. Jeg håper at i fremtiden til denne bloggen vil jeg ikke trenge å skrive om det er meg eller den andre personen (Jenny) som skriver innlegg, fordi det vil skinne gjennom kun ved hjelp av skrivestil hvem det er som har skrevet det som du leser i dette øyeblikk, og muligens senere på dagen, sånn like før ettermiddagsluren, hvis du bedriver slik lyssky aktivitet. Men siden dette er mitt første blogginnlegg på noe som helst noen gang vil jeg at det skal markeres. Derfor skal alle være 146% sikker på at det er jeg som skriver.

Jeg går altså på Elverum Folkehøgskule. Allerede her kan folk slutte å lese hvis de selv føler at de ikke trenger å vite  mer om meg.  Hvis du derimot tenker at dette virker interessant, les videre. For Guds skyld, Les Videre. Men ikke stopp riktig ennå. Jeg går band-linje fordi jeg er så priviligert at jeg kan spille instrumenter. Instrumenter i flertall, altså. Jeg kan spille flere instrumenter. Men ikke på en gang. Bla videre til neste afsnitt om nødvendig.

Jeg er ikke kresen når det gjelder klær. Unntatt om sommeren, da går jeg utelukkende i vadestøvler og baseballcaps. Men jeg har også en forkjærlighet for T-skjorter av merket Probat. Sånn NRK-themestylewhatevz. Det står uansett "Ananas Ringer" på en. Ja, orddelingsfeilen er tilsiktet og gjort med ironisk distanse. På den andre står det "Stol Aldri på en Mann Uten Bart." I den rekkefølgen. Og dette er helt seriøst. (Du kan jo ikke gro bart, hahaha - Jenny) Tusen takk, Jenny.

Jeg går band-linje og da må jeg ha en viss peiling på musikk. Og det har jeg. (Totally - Jenny) Takk igjen. Likevel er favoritt-bandet mitt litt klisjee i forhold til den hipsteren jeg gir meg ut for å være. Jeg liker The Beatles. Det er alltid vanskelig å stå fram som Beatles-fan første gang. Men det er sosialt akseptert, da :D Ellers er jeg ganske interessert i psykedelia og Arcade Fire. Arcade Fire skal gjentas. Gjentas skal Arcade Fire.

Arcade Fire shall be repeated.            !!!!

(Det holder hvis ikke det er noe mer du vil formidle. - Jenny) Ytringsfriheten kjenner ingen grenser. Ha. Jeg skal formidle til formidlingsdepartementet går tomme for subsidier. Men jeg tror faktisk jeg skal stoppe nå, med et ganske spesielt men poetisk mektig adjø. Hvis dere ikke har lest kjærlighetsbrevene James Joyce skrev til en eller annen en eller annen gang, gjør det nå.

DISCLAIMER: Jeg aksepterer ingen forsøk på erstatningskrav fra dere som nå har  lest disse brevene og som gravde ut sine egne øyne. Med et egg. Med andre ord: Kanskje dere skal revurdere de brevene. Det burde James Joyce gjort.

the xx, filmkategorisering og enda mer snø

Hei igjen!

Denne gangen er det bare Jenny som skriver. Sist gang jeg så Jo Inge hadde han og Stine, "kjent" fra bloggen The Magnets, sluppet ut sine indre freaker og satt i gang med å sortere alle DVD-ene på skolebiblioteket. Sårt trengt, for så vidt. En eller annen hadde puttet Coraline ved siden av Slap Her, She's French, liksom.

The Other Mother does not approve.

Nevnte Stine og jeg har også valgfag videoproduksjon sammen, hvor vi lager ting som er mindre fantastiske enn Coraline. Egentlig har vi et større prosjekt på gang, men snøfallet i natt gjorde ting litt mer komplisert (+ et komplisert konsept og mangel på hovedroller med utenlandsk aksent), så derfor tok vi inspirasjon i nevnte snøfall. Vi brukte derfor den siste timen med dagslys til å bakse rundt ute i snøen og filme alt vi syntes var vakkert å se på.

Med litt hjelp fra vår superengasjerte lærer Eivind fikk vi satt det sammen til en aldri så liten videosnutt, og så la vi på litt nydelig musikk fra the xx. De er virkelig helt fantastiske - jeg har enda ikke fått kjøpt det nye albumet, men jeg skal, jeg lover. Før det skal jeg ikke høre på noen av sangene, jeg har lyst til å bare vente til helheten av deilig musikk i cd-hylla mi, og da skal jeg sette på iPoden og legge meg ned med lukkede øyne og bare lytte. Og så skal jeg sannsynligvis høre på det mens jeg går tur og sitter på bussen og leser til franskeksamen og gjør alt det som blir bedre når man har et soundtrack på ørene.

Anyway, her er videoen. Enjoy!

Høydepunkter inneholder klein dansing, snowboardere og Stine som lager snøengel. Og skolens generelle skjønnhet, så klart.

God natt!

Tiddelibom!

Hallo!

Jeg heter Jenny og ved siden av meg sitter Jo Inge, og i dag bestemte vi oss for å lage blogg.
Dette er oss:

(Vi går ikke alltid med lue)(Åjoda)

Vi går på Elverum Folkehøgskole (eller er det skule?), som ligger i Elverum, så klart. (Forøvrig ikke så klart som man skal ha det til, for det fins en folkehøgskole som heter Trøndertun selv om det ikke er noen by som heter Trøndertun, så det kunne jo vært et tilfeldig navn som ikke hadde sammenheng med småbyen i Hedmark med en ugle på byvåpenet. Det  kunne jo vært at skolen hadde elleve rom og en med dysleksi fikk i oppgave å registrere den i  folkehegskuleregisteret eller noe.)

Vi ble totally venner på folkehøgskoletur i London, på hjemreisen, da Jo Inge oppdaget at Jenny hadde Fleet Foxes-T-skjorte på seg. Dette var morsomt, for Jenny hadde gått med samme T-skjorte nesten hele uka.

(Shirt in question:

Jennys kjæreste har forresten helt lik T-skjorte, så de må passe på å ikke bruke dem samtidig, selv om det tross alt hadde vært kleinere hvis det var like grilldresser.)

Jo Inge ble ganske glad da han så t-skjorta, for hans fantastiske band Koldbrann spiller ikke særlig mye Fleet Foxes. Jenny ble også veldig glad for at Jo Inge likte Fleet Foxes, fordi det er tross alt alltid morsomt å møte folk som hører på bra musikk.

Og Fleet Foxes er bra musikk.

Dessuten er Doctor Who en veldig veldig veldig fantastisk tv-serie livsstil.

I går kveld begynte det å snø, og i dag da vi sto opp var verden helt hvit, bortsett fra skolen vår som alltid er rød. (Noen ganger har den gule prikker også, men kun når jeg har smurt klorin i øynene mine -J.I.) Det resulterte i at Jo Inge så sånn ut:


og Jenny så sånn ut:


Vi bestemte oss for å lage snømann, men snøen var ikke kram nok. Derfor ble dette resultatet:

EXTERMINATE ALL LIFE FORMS EXTERMINATE EXTERMINATE

Så vi løp og gjemte oss.

Nå er det snart middag! Wohooo!

Ha det bra, da.