Crocket (Ikke Davy)

Dere husker kanskje at jeg skrev et vannpolo-innlegg for en liten stund siden. Dette innlegget ble en utløsende faktor som sprengte grensene for hva man egentlig kan skrive på en blogg som egentlig ikke handler om noe spesielt. Men nå som vi har fått en slags spalte som kalles "Ting Jo Inge gjerne skulle hatt et forhold til men som han/jeg/tre ikke har"(Det er uvisst hvem de tre er) har man nå satt en standard som det forventes at man følger. Det skal jeg ikke.

I dag skal jeg skrive om mitt ikke-eksisterende forhold til den kjære, søte folkesporten Crocket. Hva er egentlig Crocket, bortsett fra et repetitivt spill der du skal slå en ball ved hjelp av en kølle bort til en pinne ved å først trille ballene gjennom en rekke bøyler som er stilt opp som en slags misformet, degenerert N? Ingenting. Det der er Crocket oppsummert. Hvis du hadde hatt et digert leksikon fylt av informasjon av alle små og store folkesporter ville Crocket blitt oppsummert på akkurat samme måte. Deretter ville utgiveren fått sparken. Forfatteren ville blitt dømt for kjetteri og vranglære på 7 punkter.

Hvorfor skulle du hatt et forhold til Crocket, spør Jenny. Javel.

Jeg synes ikke man trenger en grunn for å ikke ha et forhold til noe man burde ha et forhold til eller omvendt. Jeg har faktisk selv prøvd Crocket en gang, når jeg var ung og lovende. Jeg er vel fremdeles ung men nå er jeg bitter ovenfor mitt stagnerte Crocket-talent. Jeg spilte sammen med noen tyskere en dag og de kunne fortelle rett teknikk når man skulle holde køllen. Etterpå tok han på seg Läderhosen og lo. Lenge. Senere gled det over i hulking men det hadde ikke noe med meg å gjøre.

I mangel på en bedre illustrasjon av sporten Crocket legger jeg heller ved et bilde av Davy, som innlegget ikke handler om. Dette er fordi jeg ikke har noe forhold til ham og jeg vil heller ikke ha noe forhold til ham. I motsetning til alle de søte grevlingene/vaskebjørner/tre på  dette bildet. Å, så søte grevlinger/vaskebjørner/tre.

Dette er heller ikke en god illustrasjon av sporten Crocket, dette er en vannpolo-stjerne ved navn Heather Crocket. Hun er nå en slags kulthelt/skytsengel/tre for denne bloggen ettersom hun spiller Vannpolo og heter Crocket til etternavn.

Dette er derimot verdens beste illustrasjon av sporten Crocket. Dette er visstnok profesjonell Crocket, portrettert av den veldig store banen. Vi ser tre gamle mennesker kledd i helhvite drakter. Fordi de ikke skal svette så mye. Dette er til hensyn for sykehjem-ansatte som må kle av dem etterpå. Derfor er det et slit å komme i gang med en Crocket-kamp i det hele tatt, fordi lagene må stille i forskjellige farger (Fordi det er såpass egotrip-tendenser i Crocket-miljøet at man ofte glemmer hvem man er på lag med) og den ene fargen må være hvit. Som regel blir den andre fargen svart, noe som fører til svette. Her vil sykehjem-ansatte fra begge sykehjem komme med gode, velmente argumenter for hvorfor akkurat deres pasienter skal ha på seg hvite klær. Debatten vil forøvrig eskalere til personangrep og usaklige argumenter som spiller på følelses-registeret til tilhørerne. Hvis det er en ting som er overflødig i en debatt så er det følelser.

Jeg er helt sykt slem.

Etter å ha skrevet dette poengterer Jenny at jeg ikke har skrevet hvorfor jeg bør ha et forhold til Crocket. Og det er jo forsåvidt sant, det.