Om gatenavn som høres ut som sykdommer og andre ting

Hørte på Highasakite sitt album i dag. Det var fint. Det syns jeg dere også burde gjøre.

Jeg tar bussen på vei til og fra jobb. Jeg elsker buss fordi kollektivtrafikk er supert, selv om jeg ikke er så fan av bybussmodellene, særlig ikke når bussturen tar en halvtime. Selvfølgelig skjønner jeg at setene er for lave til å kikke ut vinduene fordi det er tilrettelagt for rullestolbrukere og at noen seter er baklengs fordi noen sikkert vil sitte i grupper og så videre. Men kunne ikke Ruter ha investert i noen seter som faktisk var behagelige å sitte i? Og hva er greia med de setene bakerst i bussen? Hva er vitsen med å presse tre-fire seter ved siden av hverandre når det ikke er plass til å sitte i dem? Aaaarrrh!

Men nå var det ikke bybussenes valg av seter og deres konsekvenser for min velvære som dette innlegget skulle handle om. Derimot var det gatenavn. På vei til jobb kjører nemlig bussen forbi en vei ved navn Bekkenstenveien, noe jeg syns er utrolig morsomt. Jeg prøvde å google "bekkensten", men fikk ikke opp noe om opphavet til gatenavnet i løpet av de to første sekundene jeg gadd å lete, så jeg ga opp å finne ut mer om hvem eller hva bekkensten er. I stedet later jeg som det er en sykdom. En meget ubehagelig sykdom.

Enda dødeligere høres derimot Schleppegrells gate på Grünerløkka ut. Der vet jeg litt mer. Denne gata er nemlig oppkalt etter den dansk-norske generalmajoren Friderich Adolph Schleppegrell (1792-1850) som har en egen artikkel på wikipedia. Der har jeg lært at han er særlig kjent for sin deltakelse i den første slesvigske krig. 

Her er han:

Men aller mest høres Schleppegrell ut som en sykdom som bare kan kureres ved å bade i en tønne med blodigler nord for polarsirkelen ved fullmåne. Dessuten er det gøy å uttale.

Jeg er generelt veldig glad i rare gatenavn. I Bergen ligger en annen favoritt: Knøsesmauet. Så vidt jeg husker kommer dette gatenavnet fra kjøpmann Johan Knes som bodde der i en eller annen uminnelig tid, men jeg synes at "knøse" er et for bra ord til kun å brukes til navn på en trang gate på Nøstet. Selv om gata er kjempefin. Se da!

Jeg forestiller meg at det kunne vært et verb. "Å knøse". I mitt hode betyr det noe midt imellom å ligge på sofaen, å klemme noen, og å nyse.

I nærheten av Knøsesmauet ligger Tempelkroken. Det var jeg skikkelig fan av, til jeg leste meg litt opp og fant ut at "tempel" henviste til det lokale bordellet.

Jenny