Albus

Dette er min hund.

Han heter Albus, derav tittelen på dette innlegget. Alle proffe bloggere blogger om kjæledyret sitt men jeg har hverken hatt kjæledyr eller blogg. Før nå! Dette er selvsagt en begivenhet som må feires så derfor presenterer jeg det første innlegget skrevet av Jo Inge som har mer enn to bilder i seg. Albus har nemlig lyst til å fortelle litt om seg selv i en sammensatt tekst, altså med både tekst og bilder. Vær så god, Albus!

ånober9bviureb v. Beklager, jeg trodde Albus faktisk ville skrive noe forståelig for dere men når jeg satte ham på tastaturet var det bare nonsens fra ende til annen, så da må jeg skrive for ham. Dette bildet viser ham med gummistøvel. Albus hadde nemlig ikke fullt utviklede bakpoter med en gang, derfor måtte han få seg midlertidig protese. Han har fem andre hjemme i sitt personlige harem.

Albus er veldig interessert i politikk, blant annet vil han regulere reglene for båndtvang i norske kommuner, samt gå inn for å ha såkalte hundekvelder på det lokale hotellet tre kvelder i uken for at hunder kan møtes der og være sosiale sammen. Danse disco og så videre. Dette bildet illustrerer at han står på venstresiden med tanke på oljeboring-debatten.

Albus er, som alle andre arter i verden, interessert i musikk på en eller annen måte og som alle andre arter har han en form for favorittband. Så synd at han har valgt seg ut Boyzone som sitt favorittband. Her poserer han stolt sammen med den første tyggeleken han fikk, nemlig en best of-samling av gamle Boyzone-klassikere.

Og bare for å vise tydeligere hans politiske standpunkt tar han stor avstand fra Israel og dette landets okkupasjon av Palestina, noe dette bildet symboliserer der han ligger og koser seg med palestinaskjerfet sitt.

Det er alt som kan sies om Albus. Bortsett fra at han biter meg. Hardt. Men det gjettet dere kanskje fra før. Ja, det gjorde dere.

Let me stare into your soul.

Har du lyst til å jobbe i Hvaler kommune?

Her kommer en liten shout-out til alle dere i det ganske land som har lyst til å jobbe i Hvaler kommune. Det er nå nesten en måned siden siste blogg-innlegg men plutselig kom det en ny follower på FACEBOOK, noe som minte meg på at man må jo fortsette å blogge når man ikke har noe bedre å gjøre. Og dette er mest sannsynlig enda et av disse innleggene der jeg ranter over at jeg ikke har noe å gjøre. Det er derfor jeg, i min pøl av ensomhet, tristesse og melankoli ikke har noe å gjøre. Om du har noe å gjøre, kontakt meg.

Over til temaet, jobb i Hvaler kommune. Disse tre herrene du ser i dette bildet ser kanskje ut som om de er i en pub ved første øyekast. Du tar feil. I følge basket-kurven og klatrestativet i bakgrunnen befinner de seg i en idrettshall. Men likevel har de visst fått seg et par enheter alkohol. Og dette er vel egentlig en typisk night-out i Hvaler kommune, med tanke på at de ikke har et lokalt vannhull ender man opp med å måtte leie den gamle idrettshallen. Men idrettshallen blir jo fremdeles brukt av skoleelever som skal ha gym. Disse aktivitetene skjer gjerne samtidig, til stor latterkrampe og lårklasking.

Ingen kombinasjon er så vakker som alkoholservering og ungdommer som spiller basket. Du kan spørre Tom Egeland om det og han kommer til å svare akkurat det samme. Når han var ung var det tradisjon tro at gymtimene ble lagt inn samtidig som Happy Hour var i gang. Og hvorfor ikke? Kriteriene for hva som skal til for å få gode karakterer i gym er så vage at man like gjerne kunne fjernet hele faget fra skolesystemet, men siden det er meningen at dette innlegget skal være useriøs satire vil jeg ikke gå nærmere inn på personlige, politiske meninger.

Jeg har hørt rykter om at en eller annen i Hvaler kommune driver Norges eneste offisielle Tom Jones Fan Club, noe som må sies å være et enormt fremskritt for verden generelt. Hvaler kommune har kanskje bare 4000 fastboende men at det av de 4000 fastboende satt noen som mente at Tom Jones hadde blitt ignorert og trakassert alt for lenge i musikkverdenen, er helt fint.

Don't go gently into that cold night.

The Body and Soul of Tom Jones

Mitt liv har nådd nye høyder i katalogen "innsikt i stadig nye musikalske fenomener som jeg ikke skjønte før nå." I går kveld knakk jeg endelig koden til hvorfor "We Are Young" av bandet fun. er så latterlig dårlig. Deretter skjønte jeg hvorfor Sirkus Eliassen ble så populære (definitivt deres opptreden på MGP) og sist men ikke minst har jeg lært meg å sette pris på den walisiske folkehelten Tom Jones. Ja, han som er kjent for følgende sviske:

Si hva dere vil men det er faktisk insanely catchy, og dressen hans er top notch.

Han har, helt på egen hånd, gitt Wales et eget avsnitt i musikkleksikonet! (Han brøt seg inn hos redaktøren og truet han med 3 timer lang intimkonsert med mindre dette skjedde.) Han er også viden kjent for å være en skikkelig kvinnebedårer. Jeg gikk rundt på ungdomsskoler over hele Møre & Romsdal fylke for å vise tenåringsjenter bilde av Tom Jones. Den eneste grunnen til at de før hadde hevdet at Justin Bieber var verdens hotteste gutt var fordi de ikke hadde hørt om Tom Jones. Derfor forventer jeg selvsagt skikkelig hysteri neste gang Tom Jones spiller i Oslo.

Hvem kan motstå det der?

Det er utrolig at mannen på det bildet der er blitt 72 år gammel, men han er jo fremdeles i ganske flott form. La oss for eksempel tenke på hvordan dette bildet hadde sett ut hvis han hadde sett samme outfit og samme positur, bare at det hadde blitt tatt i dag, når han er 72 år gammel. Jeg tenker på slikt med glede. Det gjør meg munter og glad til sinns. Men ikke like munter og glad til sinns som når han covrer selveste Elvis Presley i denne vakre balladen:

Gå i fred, pris Herren og hør på Tom Jones. Dere kommer til å takke meg, for resten av deres liv.

Om gatenavn som høres ut som sykdommer og andre ting

Hørte på Highasakite sitt album i dag. Det var fint. Det syns jeg dere også burde gjøre.

Jeg tar bussen på vei til og fra jobb. Jeg elsker buss fordi kollektivtrafikk er supert, selv om jeg ikke er så fan av bybussmodellene, særlig ikke når bussturen tar en halvtime. Selvfølgelig skjønner jeg at setene er for lave til å kikke ut vinduene fordi det er tilrettelagt for rullestolbrukere og at noen seter er baklengs fordi noen sikkert vil sitte i grupper og så videre. Men kunne ikke Ruter ha investert i noen seter som faktisk var behagelige å sitte i? Og hva er greia med de setene bakerst i bussen? Hva er vitsen med å presse tre-fire seter ved siden av hverandre når det ikke er plass til å sitte i dem? Aaaarrrh!

Men nå var det ikke bybussenes valg av seter og deres konsekvenser for min velvære som dette innlegget skulle handle om. Derimot var det gatenavn. På vei til jobb kjører nemlig bussen forbi en vei ved navn Bekkenstenveien, noe jeg syns er utrolig morsomt. Jeg prøvde å google "bekkensten", men fikk ikke opp noe om opphavet til gatenavnet i løpet av de to første sekundene jeg gadd å lete, så jeg ga opp å finne ut mer om hvem eller hva bekkensten er. I stedet later jeg som det er en sykdom. En meget ubehagelig sykdom.

Enda dødeligere høres derimot Schleppegrells gate på Grünerløkka ut. Der vet jeg litt mer. Denne gata er nemlig oppkalt etter den dansk-norske generalmajoren Friderich Adolph Schleppegrell (1792-1850) som har en egen artikkel på wikipedia. Der har jeg lært at han er særlig kjent for sin deltakelse i den første slesvigske krig. 

Her er han:

Men aller mest høres Schleppegrell ut som en sykdom som bare kan kureres ved å bade i en tønne med blodigler nord for polarsirkelen ved fullmåne. Dessuten er det gøy å uttale.

Jeg er generelt veldig glad i rare gatenavn. I Bergen ligger en annen favoritt: Knøsesmauet. Så vidt jeg husker kommer dette gatenavnet fra kjøpmann Johan Knes som bodde der i en eller annen uminnelig tid, men jeg synes at "knøse" er et for bra ord til kun å brukes til navn på en trang gate på Nøstet. Selv om gata er kjempefin. Se da!

Jeg forestiller meg at det kunne vært et verb. "Å knøse". I mitt hode betyr det noe midt imellom å ligge på sofaen, å klemme noen, og å nyse.

I nærheten av Knøsesmauet ligger Tempelkroken. Det var jeg skikkelig fan av, til jeg leste meg litt opp og fant ut at "tempel" henviste til det lokale bordellet.

Jenny

7 AM waking up in the morning, gotta get fresh, gotta go downstairs

Elverum Folkehøgskule er over for meg og dermed har jeg svært lite å gjøre. Jeg er ofte en takknemlig fyr når jeg ikke har en dritt å gjøre. Mine to favoritt-hobbyer i livet er jo det å ikke gjøre noe og å skrive meningsløse blogginnlegg på en blogg som ikke er min og som ikke engang er sponset. Jeg tjener ikke noe gryn på å skrive dette her, men det hjelper kanskje på rastløsheten og korter ned ventetiden til jeg endelig gjør noe og drar til OSLO!!!! Jeg vil også gjerne prøve å fri til noen sponsorer i løpet av dette innlegget. Ikke bli overrasket om det plutselig kommer reklamer midt i innlegget. Hvis du trenger å føle deg fresh etter en hard barberings-session, hvorfor ikke prøve Gillette After-shave?

Yeah. Jeg har for alvor fått smake på hvordan det er å ikke alltid være i nærheten av kjæresten sin. Jeg kjenner selv at jeg har fått mye mer respect for folk som klarer å holde ut slike langdistanse-forhold, det har gått litt over en uke siden folkehøgskulen slutta og jeg er allerede redusert til en liten, svart sølepytt av gammelt blekk. Trenger du flekkrenser? Hvorfor ikke prøve JIF Skurekrem? (Advarsel: Bør ikke brukes på overflater som er vanlige å ha i vanlige hjem.) Jeg er ikke sutrete, jeg er bare i en konstant alt-var-bedre-før-følelse.

Jeg vil nå også få uttrykke min glede over at når man ringer til offentlige byråer og kontorer så får du svar fra et ekte menneske og ikke en computer som sier "Tast 1 hvis du har mistet kjeks-smuler i tastaturet. Tast 2 hvis huset ditt brenner. Tast 3 hvis du er et tre. Tast 4 hvis du spiller lire. hehehe." Latteren mot slutten er lagt på av meg og kanskje ikke representativ for andre kundebehandler-computere. Trenger du kundebehandler? Hvorfor ikke prøve TNS Gallups egen "Få-en-egen-kundebehandler-app?"

Men livet er forsåvidt bra. Jeg har en del bøker som jeg kan lese hvis jeg ikke har noe bedre å gjøre, noe jeg sjelden har i Surnadal. Blant annet alle bøkene i den fantastiske Game of Thrones-serien! Jeg vet jo alt om hva som skjer så jeg kan jo bare spoile alle dere tre som kanskje leser dette innlegget. Hodor sitter på The Iron Throne og han der duden som ble tvangsfora vin på starten av sesong 2 er Hand of the King og gift med Arya. Hehehehe. Hvis du skal lese bøker i sommer, hvorfor ikke kjøpe dem på Notabene?

Jeg har som alltid sett på MGP og jeg faller som alltid for de komiske, mer useriøse bidragene. I år var det Romania som tok kaka med kontra-tenor (Det vil si mann med falsetto-stemme) og godt var det. Russlands utenriksminister ble observert dansende til den i Olmsks gater. "Zon. Hvis du vet hvor du har ondt, varför behandla hela kroppen?"

Long time no see!

Såeh... hei?

Det er nesten et halvt år siden siste blogginnlegg, men det skal ikke hindre meg i å skrive her nå. Vi hadde aldri noen lesere uansett (unntatt Anna).

I hvert fall: i dag farget jeg håret oransje:


Jeg later som jeg ser ut som Karen Gillan med det.

I wish.
Neida.

Uansett hva jeg skriver nå høres det bare ut som jeg fisker etter komplimenter. Det er ikke intensjonen min. Jeg bare konstaterer at både Karen Gillan og jeg har oransje hår, og at hun er fryktelig pen.

Moving on...

Vårt år på Elverum FHS tok slutt for en ukes tid sida, og det var fullstendig hjerteskjærende trist å si farvel til alle (enda vi sees igjen, jeg lover!). Men det har vært et fantastisk år, og jeg har lært utrolig mye. Nå sitter Jo Inge og jeg på hver vår kant av landet. Jeg har flyttet til Oslo, og han er hjemme i Surnadal. Det er trist, men ikke like trist som da vi våknet midt i april til dette været:

(haha, kom plutselig på det første innlegget vårt... kontrast?)

Heldigvis rakk været å bli sånn her før vi slutta:


Og det er jo tross alt ikke så ille å ha reist fra skolen når en kan bo på et rom som ser slik ut:



Vi snakkes!

Jenny

Oppdatering: ANNA ER HER